...så freidig og tilfreds.
Litt bortgjemt ved en pottekant helt oversett og glemt.
Den strakte seg mot solen opp,og visket stolt og sa:
"Jeg overlevde regnet, nå vil eieren bli glad!"
Diktet fritt etter den kjære sangen av Alf Prøysen.
Det synes jeg denne standhaftige løvemunnen fortjente i dag.
Sammen med mange mange frø ble den plantet i vår for å glede
meg og mange andre. Løvemunn og erterblomster er liksom min greie,
og noen av mine favoritter. Der alt gikk som vanlig med erterblomstene,
druknet mine løvemunn etter en fuktig natt på terrassen.
Jeg glemte å sette dem under bordet,og dermed var det gjort.
Lovende unge planter måtte gi tapt for vannmassene.
Utenom den ene som havnet i en
reserve krukke bare sånn for å ikke miste alt håp.
I dag plukket jeg den inn,før regn og vind igjen kom til å
teste styrken til den milde løven.
Den bringer med seg håp og glede inn i helgen.
Det er jo ekstra kjekt med de blomstene man må streve for! Personlig har Blomsterstjernen vernet om noen små stusselige melkeklokkespirer gjennom en hel sesong. Typisk nok viser det seg nå at det slettes ikke er melkeklokker i kassen min, men ugress som har frødd seg selv... Men dette ugresset skal få leve i håp om at det en vakker dag blir en fin svane.
SvarSlettHerlig historie om lille Løvemunn - kanskje vi kan lære noe?
SvarSlettGog helg og klem